Gründeren

Torsdag 23. juni 1927 fikk Ingeborg og Johan Liadal i Haraldsgarden i Liadal sitt sjette og siste barn. Han ble døpt i Ørsta kirke 17. juli same året og fikk navnet Kaare Eivind. Senere har Kaare blitt til Kåre.

Oppveksten

Syv år gammel begynte Kåre Liadal på Liadal skole høsten 1934. Skolevegen var ikke lang, fra hjemmet i Haraldsgarden til skolen på Bøen. 20. juni 1941 ble Kåre Liadal utskrevet av Liadal skole etter fullført 7-årig skolegang. Han hadde allerede da vist seg å være en nevenyttig kar.

Eg har alltid vore mekanisk interessert og har i stor grad vore sjølvlærd.

Kåre Liadal Sr.

Kåre har alltid vært en fantasifull kar. Allerede i 10-årsalderen laget han seg dampmaskiner. Kåre støypte sleide hus og sylinder i sink, og fikk tak i en kopperkaffikjel som han loddet igjen tuten på. Senere i barndommen laget han seg både sirkelsag og en elektrisk motor som ble drevet av et hjemmelaget batteri. I tillegg stod han bak flere prosjekter, som egen oppfyringsmotor og den første kornåkeren i bygda.

Tidlig yrkesliv

Kåre Liadal gikk ut i yrkeslivet like etter at han var konfirmert, hos Jon Sætre & Co. Trevarefabrikk.

Kåre dreide forskjellige trevarer og dekorerte mange av de ferdige produktene både med rosemaling og med svipenn. Han var også med og felte skog for å skaffe råvarer til produksjonen i Sandvika. Etter dette jobba han på Sandvik & Co der han var sentral i utviklingen og fabrikasjonen av vaskemaskiner. Kåre Liadal drev også for seg selv i smia hjemme i Haraldsgarden, der han mellom annet drev med slaglodding av forskjellige freseverktøy og borer, både for Jon Sætre & Co. og Sandvik & Co.

Stiftelse av familie

Kåre Eivind Liadal fikk skilt ut fra hjemmegården et jordstykke i Bjørndalen – eller Bjønndalen som de sier på folkemunne – i Liadal. Her bygde han i 1952 hus på den eiendommen som har fått navnet ”Granly”, og her stiftet han familie da han året etter giftet seg med 21 år gamle Rannveig Palma Leira fra Ørstavik. Rannveig arbeidde på den tiden på Ørsta Tricotagefabrik som syerske. Hun var også modell for klærne de sydde der. Senere fikk de barna Janne Karin i 1955 og Kåre junior i 1959.

Starten i kjelleren

Noe av det første Kåre Liadal startet å lage, var småbåttrekk til å dra færinger o.l. opp båtstøa og inn i naustet. Han laget også støtteben til sofaer til mellom andre Møre Lenestolfabrikk i Ørstavik og Ekornes på Ikornnes i Sykkylven, deler til skolepulter som ble produsert hos Rovde Møbelfabrikk, og strømpetørkere til Ørstabedriftene P.A. Øvstegård & Co. og Sætre Strømpefabrikk.

I kjelleren hjemme startet Kåre Liadal etter hvert også å utvikle det produktet som bedriften først og fremst er kjent for: Takrenner.

En gründers verk

Fredag 12. oktober 1956 ble Grøvikrenna annonsert over to spalter i lokalavisen Møre-Nytt i Ørsta. Bak dette produktet stod 29 år gamle Kåre Liadal som en tid hadde prøvd seg frem i kjelleren i huset sitt i Bjørndalen i Liadal, og som høsten 1956 var kommet så langt at han kunne sette disse takrennene i produksjon. I dag, snart 60 år senere, er bedriften som Kåre Liadal og svogeren Jørgen Velle startet i 1956 høyst oppegående. Riktig nok har den skiftet navn til Grøvik Verk, men den holder fortsatt til i Liadal i Ørsta.

Kjellerproduksjon

Produksjonen foregikk i kjelleren i boligen, og de ferdige rennene ble dradd ut gjennom et hull i østveggen på huset. Vinterstiden kunne dette være et heller surt arbeid når folk måtte stabbe ut i snøen for å ta imot rennene. Kontoret var i et rom ”oppe på gauken” i det same huset.

Salgsturné

I 1959 dro Kåre Liadal på den første langturen til Sogn og Fjordane og sørover og rundt Sørlandet og opp igjen på Østlandet for å markedsføre produktene sine. Han sier at han “fór og rak mykje”, og at det var ikke alle blikkenslagerne som var like blide på han, fordi de mente at han tok arbeidet i fra de (dette fordi på den tiden var takrennene håndlaget av 1 meters sink-plater). Noen av kontaktene på Østlandet fikk han etter hvert mye samarbeid med. “Det vart mykje kjøyring og monge reisedaga,” seier Kåre Liadal om all fartingen land og strand rundt i mange, mange år.

1961

Br. Nr. 15

Takrennene viste seg å bli en suksess. Sammen med økningen i produksjonen og til sammen 6 ansatte, viste kjelleren seg å bli for liten. Den første fabrikktomten til Grøvik Verk var br.nr. 15 “Fjørå” som ble skilt ut fra Nilsgarden på Håvoll. Tomten var på 320 m2. Innflyttingen i fabrikken på Håvoll skjedde i månedsskiftet november/desember 1960, etter at Håvoll IL først hadde arrangert dans der lørdag 26. november. På slutten av 1960-talet kom det to nye utvidinger av området og fabrikkbygningene: 176 m2 i 1967 og 227 m2 i 1969. Dessuten tok de over kaien m/kaiskuret, i alt 170 m2, i 1964.

1962

6” takrenner

Frem til nå hadde det vært produsert 5” takrenner med tilhørende 70 mm nedløp. Etter påtrykk fra blikkenslagere på Østlandet om å få på markedet en større renne i aluminium, startet utviklingen av nye maskiner. Høsten 1961 kunne Grøvik Verk også tilby 6” takrenner (T150) med tilhørende nedløp N85 (Ø 85 mm).

1963

“Gjør det selv” –produkt

I siste halvdel av 1960-talet skjedde en revolusjon på monteringsfronten. Det ble utviklet trakter, renneskjøter med pakning og nye endestykker. Dette resulterte i at Grøvikrenna ble et “Gjør det selv”-produkt, det vil si at rennene kunne monteres uten bruk av spesialverktøy.

1971

Utbygginger

Også I 1970-årene ble det gjennomført utbygging av fabrikken i 4 omganger. Kåre Liadal senior har kommentert bedriften sin “utbyggingspolitikk” med disse ordene: “Vi bygde støtt ut, tok nokre takstolar og la på!” Asbjørn Liadal forteller: Kåre Liadal sa etter det andre tilbygget på fabrikken at “No er det stopp!” No skulle vi kose oss med det vi hadde, og vi hadde plenty med arbeid. Men det bare vokste likevel.

1972

Produksjonsøkning på 30-50%

Kåre Liadal senior sa ved inngangen til 1975: “Dersom etterspørselen etter takrenner av aluminium blir så stor som det er snakk om nå, må vi øke produksjonen vår med hundretusener av meter. De siste årene har vi hatt en økning på 30-40 prosent kvart år unntatt i år, da vi altså kommer opp i 50 prosent.”

Ny produksjonsmetode

Under utvikling av enda en type takrenne (4», T100), ble også nye produksjonsmetoder utviklet. Denne nye maskinen ble bygget på “rollforming”-prinsippet: I stedet for å trekke rennene gjennom formingsverktøy for deretter å kappe de, rullet nå materialet – ved hjelp av drift på trinsene – gjennom maskinen for deretter å bli kappet i forhåndsbestemte lengder under fart.

1984

Mer fargerike takrenner

I 1981 tok bedriften til å planlegge oppføring av et eget lakkeringsverksted fordi kapasiteten på delelakkeringen var sprengt, og det ble kjøpt inn IR-brennovner og et nytt elektrostatanlegg. Det ble eksperimentert en del i forbindelse med nyanlegget, og det var nå klart for lakkering av renner også. Grøvik Verk var de første som tok i bruk PLS-system (Programmerbar Logisk Styring) ved lakkering, og det ble 3 standardfarger: Hvit, rødbrun og svart. Rennelakkeringen kom i gang i 1984.

Pionerbedrift i sikker fremgang?

Grøvik Verk var den største produsenten av aluminiumsrenner i Norden, og de hadde store leveranser til solide ferdighusprodusenter. En del av rennene fra Grøvik Verk gikk også tilbake til råstoffleverandøren Hydro Aluminium og ble markedsført i deres produktserie A-taket, som A-renna. Også dette året var det nødvendig å utvide lokalene, denne gangen med et råvare- og ferdigvarelager.

Lyspunktet i den helsvarte byggbransjen

Møre-Nytt slo fast i juli 1989 at “takrenneprodusenten Grøvik Verk er lyspunktet i den elles heilsvarte byggbransjen”. Kåre Liadal junior utdypet dette med ordene: “Eg har ikkje andre forklaringar på framgangen enn at vi tek marknadsdelar frå dei andre produsentane. Det har dessutan vore ein viss auke i rehabilitering av eldre hus. Vi har hatt ein fin vinter med lite snø, og folk har såleis fått drive med reparasjonsarbeid også i vinterhalvåret.”

Tretti års problemtenking avsluttes med suksess

Tidligere måtte alle rørkne kappes og sveises for hånd. Fra høsten 1989 kunne det leveres helsveiste buet rørbend fra Grøvik Verk. Bedriften sparte 1-2 årsverk på den nye produksjonsmåten. I tillegg ble det utviklet ny maskin til trakteproduksjonen, der en og samme operatør nå kunne ferdigstille en trakt ved hjelp av to enkle operasjoner.

Økningen fortsetter

I 1991/92 ble det totalt investert rundt 3 millioner kroner i nybygg og nytt utstyr. Viktige faktorer i denne positive utviklingen var utvidelse av produksjonskapasiteten med nytt lakkeringsanlegg og større lagerplass. Lakkeringsanlegget ble utvidet høsten 1991 og omfattet 600 m2 til lakk og lager. Ny brennovn gjorde at man nå kunne lakke to farger samtidig og dermed doble kapasiteten.

Rekordåret 1994

Under byggekrakket etter jappetiden greidde Grøvik Verk å holde sin posisjon i konkurransen med plast- og stålprodusenter. 1994 ble nemlig et rekordår både i produksjon og i omsetning. Man øynet 700 000-meterstallet igjen for første gang siden 1986, og kom opp i ny rekord med bortimot 755 000 meter. Dette var samtidig en økning fra 1993 på nesten 79 000 meter, dvs. 11,7 %. Omsetningen steg med 4, 2 mill. kroner, en økning på 18,8 %.

Renseanlegg

Utbygging av fabrikken med renseanlegg startet i første del av mai 1995, og renseanlegget ble satt i drift tidlig i oktober 1995. Dette var et vakumfordampningsanlegg bygget etter pålegg fra Statens Forurensingstilsyn, og renset prosessvannet 100 % i et system som var basert på resirkulering. Bedriften blet dermed en miljøvennlig bedrift uten utslipp.

Ny takrennetype i jubileumsåret

På blikkenslagernes landsmøte i Alta i juni 2005 lanserte Grøvik Verk en ny takrenne i aluminium. Profilen er som på de tradisjonelle rennene (125 mm) i stål og zink, men i løpet av jubileumsåret kunne Grøvik Verk altså levere denne i aluminium. Dette har vært et etterlengtet produkt bland mange av kundene, og Grøvik Verk håper å vinne ytterligere andeler av markedet med denne nye takrennetypen.

Nytt moderne lakkanlegg

I 2008 var kapasiteten på lakkeringsanlegget sprengt nok en gang. Det ble investert kr. 6.000.000 i nytt moderne lakkanlegg. Dette er et svært moderne anlegg der renseprosessen, lakkpåføringen og brenningen er nøye kontrollert og dermed gir trygghet i at produktene har en jevn god kvalitet. Dette er også et lukket anlegg som ikke gir utslipp til naturen.

26 byggesteg på 52 år

Utbyggingen av bedriften fortsatte også etter tusenårsskiftet, først og fremst med et rennelager på 500 m2 i 2000 og et produksjons- og lagerbygg på 2500 m2 i 2004. Det siste var i 2012 med en lagerutvidelse på 1300 m2. Totalt har bedriften nå et samlet bygningsareal på 11 000 m2.

Maskinutvidelse

Det er investert i en sveiserobot som erstatter 1 årsverk med tidligere håndsveising. Det er gjennomført store investeringer i automatisering av beslagvareproduksjonen, og det er innkjøpt enda en maskin til takrenneproduksjon.

Vi har nå 4 rollformingsmaskiner. Dermed har vi god kapasitet og en driftssikker maskinpark til å kunne levere de 4 forskjellige renneprofilene og 2 rørdimensjonene våre.

Vi har stadig fokus på utvikling og effektivisering av produksjonsutstyr.